Vasile et al. rev bukseformede prøver av vevd stoff av lin og hamp-lin, i toskaft, panama- og kyperbindinger, på en strekktester, og rapporterer: “Den laveste rivekraften ble registrert for toskaft i tilfellene med både hamp-lin- og linstoffer.”
Hva fant Hossain et al.s ANOVA ut at avgjør rivestyrken, og hva som avgjør strekkstyrken, i 100% vevd bomullsstoff?
For rivning i renningretningen, Hossain et al. skriv: “Hovedeffekten av stoffets vevkonstruksjon er signifikant, F(7,14)=2.89, p=0.04; det vil si gjennomsnittlig rivstyrke i renningsretningen (Y1) varierer betydelig fra design til design”. Vevstolinnstillingen hadde ikke den effekten: “Tabell 3 indikerer at vevstolinnstillingens hovedeffekt er ubetydelig, F(2,14)= 0.92, p=0.42, noe som betyr at gjennomsnittlig rivestyrke i renningsretningen (Y1) er nesten den samme for de tre vevstolinnstillingene.”
Riving i innslagsretningen fulgte det samme mønsteret. For vevstolinnstilling, “hovedeffekten av vevstolinnstillingen er ikke signifikant, F(2,14)=1.59, p=0.24”. For binding, “hovedeffekten av stoffets binding er signifikant, F(7,14)=3.20, p=0.03”.
Strekkstyrken var omvendt. “Hovedeffekten av vevstolinnstillingen er svært signifikant på utbyttet av Y3, F(2,14)=316.9, p=0.00.” For binding, “effekten av stoffdesignet er ubetydelig; det gjennomsnittlige utbyttet av strekkfasthet i renningsretningen (Y3) er nesten den samme for åtte design med samme vevstolinnstilling, F(7,14)=2.07, p=0.12.”
Bomullsprøvene ble vevd av ett bomullsgarn i åtte vevmønstre, hver ved tre vevstolinnstillinger (ulike vevskje- og hoveltall), på en prøvevevstol med griper. Riving ble målt på en pendeltester av Elmendorf-typen etter enzymatisk avliming, vask, tørking og relaksering. Avliming er én av flere enzymbehandlinger for bomull.
Hvilken binding revnet vanskeligst i bomullsstoffene til Hossain et al, og hva tilskriver forfatterne det?
Hossain et al. skriv: “Rivestyrken til panamastoff er høyere enn for ripsstoff, twill, og sateng, med en lignende flotteringslengde (Fig. 5).” I sin ANOVA for renningsriving, “det høyeste gjennomsnittet av rivstyrke i renningsretningen (Y1) ble oppnådd for designet 2 matt toskaft.”
Forfatterne tilskriver dette flotteringslengden og måten renning og innslag krysser hverandre på. “Etter flotteringslengde, det kan sies at stoffets flotteringslengde påvirker rivstyrken betydelig. Med økt flottørlengde, flere tråder ligger tett inntil hverandre, og øker dermed rivestyrken.” De legger til: “Dermed spiller kontakt mellom renning- og innslagsgarn eller bindingsmønster eller variasjon i vevdesign en avgjørende rolle for rivestyrken i renning og innslag”.
Flotteringslengden alene forklarer ikke rekkefølgen på bomullsresultatene i Tabell A. Satengen flotterer over tre garn; den vanlige panamabindingen flotterer over to. Likevel i renningsretningen ved den tetteste vevinnstillingen, satengen revnet ved lavere kraft enn begge panamaene og den andre renningsribben.
Forfatterne skriver også at “styrken øker med økningen i antall hovler”. Diagrammene deres måler dette som endring i forhold til toskaft, ikke i newton: “Fraksjonell endring i rivestyrke i innslagsretningen i forhold til toskaftbinding.” I newton, satengen og begge kyperne revnet ved lavere kraft ved den tetteste innstillingen enn ved de to andre innstillingene.
Avlesningen for uregelmessig panama i renningsretningen ved den tetteste innstillingen er nær den oppgitte kapasiteten til riveteseren, som forfatterne oppgir som “Elma-rivning med maksimal belastning 133 N”. Av den grunn, det er kanskje ikke en nøyaktig verdi.
| Vevstolinnstilling | Design | Laws maksimale trådtetthet | EPCm | PPCm | Renningsriv (N) | Innslagsriv (N) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Vevskje 60/hovl 30 | Ensfargede | 22 | 15 | 14 | 56.390 | 64.011 |
| Vevskje 60/hovl 30 | Kettreps | 30 | 14 | 14 | 92.132 | 78.373 |
| Vevskje 60/hovl 30 | (2) Regelmessig panama | 30 | 16 | 13 | 100.950 | 103.010 |
| Vevskje 60/hovl 30 | Kettreps | 33 | 15 | 14 | 62.296 | 76.838 |
| Vevskje 60/hovl 30 | (3+1) Uregelmessig panama | 33 | 17 | 14 | 75.424 | 70.724 |
| Vevskje 60/hovl 30 | Z-kyper | 30 | 16 | 14 | 80.386 | 88.242 |
| Vevskje 60/hovl 30 | Z-kyper | 33 | 15 | 14 | 84.252 | 88.754 |
| Vevskje 60/hovl 30 | Sateng | 33 | 17 | 14 | 81.405 | 92.152 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Ensfargede | 22 | 19 | 17 | 39.681 | 48.406 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Kettreps | 30 | 21 | 18 | 105.640 | 85.288 |
| Vevskje 40/hovl 40 | (2) Regelmessig panama | 30 | 20 | 17 | 106.390 | 102.505 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Kettreps | 33 | 20 | 18 | 108.470 | 84.684 |
| Vevskje 40/hovl 40 | (3+1) Uregelmessig panama | 33 | 21 | 18 | 93.060 | 95.304 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Z-kyper | 30 | 20 | 18 | 96.719 | 100.558 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Z-kyper | 33 | 20 | 18 | 83.534 | 90.806 |
| Vevskje 40/hovl 40 | Sateng | 33 | 21 | 18 | 72.418 | 85.810 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Ensfargede | 22 | 25 | 24 | 18.858 | 32.798 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Kettreps | 30 | 26 | 25 | 63.872 | 56.667 |
| Vevskje 60/hovl 60 | (2) Regelmessig panama | 30 | 25 | 25 | 100.408 | 104.193 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Kettreps | 33 | 26 | 25 | 122.200 | 64.117 |
| Vevskje 60/hovl 60 | (3+1) Uregelmessig panama | 33 | 27 | 26 | 132.810 | 129.400 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Z-kyper | 30 | 26 | 26 | 59.613 | 72.977 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Z-kyper | 33 | 26 | 25 | 47.421 | 48.136 |
| Vevskje 60/hovl 60 | Sateng | 33 | 27 | 26 | 41.407 | 71.366 |
I hvilken retning unnlot bukseriveprøvene i lin og hamp-lin fra Vasile et al. å rives på tvers?
Vasile et al. rapport: “Innenfor testperioden, alle fem prøvestykkene av hvert stoff revnet i renningsretningen. Til sammenligning, i innslagsretningen, fem prøver av FLAX PLAIN, tre prøver av LINKYPER og HAMP TOSKAFT, og ingen prøvestykker av HEMP PAN, HAMP KYPRING, og FLAX PAN revnet på tvers av denne retningen.”
De seks stoffene ble vevd på en industriell vevstol. Alle har samme blekede lin (lin) renning. Innslaget er enten lin, noe som gir linstoffene (LIN), eller hamp, noe som gir hamp-linstoffene (HAMP). Hver innslagstråd ble vevd i toskaftbinding, panama (PAN) eller kyper.
Forskerne prøvde først et pendelapparat (Elmendorf) rivetest på disse lin- og hamp-linstoffene. “Dette forsøket mislyktes ettersom kraften som krevdes for å rive prøvestykket oversteg den maksimale kraften instrumentet kunne utøve.” De brukte deretter et bukseformet prøvestykke: en strimmel med en splitt, hvis to ben ble trukket fra hverandre på en strekkprøvemaskin.
Hvilken binding ble først slitt gjennom i Vasile et al.s Martindale-slitasjetest på vevd stoff av lin og hamp-lin?
Vasile et al. skriv: “Blant de seks analyserte stoffene, panamavevingen var tydelig mest følsom for slitasje sammenlignet med toskaft og spesielt kyperbindingene.” På innslagsfiberen, skriver de: “Det ble observert at stoffer med samme binding så ut til å være like motstandsdyktige mot slitasje, uavhengig av type innslag.”
| Stoff | Innslag | Veve | Sykluser til brudd |
|---|---|---|---|
| HAMP TOSKAFT | Hamp | Ensfargede | 5000 |
| HAMP PAN | Hamp | Panama | 4000 |
| HAMP KYPRING | Hamp | Kyper | 6000 |
| LIN TOSKAFT | Lin | Ensfargede | 5000 |
| LIN PAN | Lin | Panama | 4000 |
| LIN KYPRING | Lin | Kyper | 6000 |
Vasile et al. kaller dette resultatet bare “delvis i tråd” med tidligere arbeid, som “rapporterte mer slitasje i kyper- og satengbindingene enn i toskaft og panama, tilskrevet de lengre flottørgarnene i de to førstnevnte bindingene.” På kyper, de to resultatene stemmer ikke overens: det tidligere arbeidet fant mer slitasje i kyper, mens kyper varte lengst i Vasile et al.s Martindale-test.
Kilder: Hossain, M. M., Alimuzzaman, S. & Ahmed, D. M. (2023). “Rive- og strekkstyrke for 100% Vevde bomullsstoffer’ Grunnbindinger: Regresjonsmodellering”. Fibre og tekstiler 30(2), 14–25. DOI 10.15240/tul/008/2023-2-002. https://dspace.tul.cz/items/cc620c63-5386-4717-96e9-403bb1c2fa2e/full. Vasile, S., Vermeire, S., Vandepitte, K., Troch, V. & De Raeve, EN. (2024). “Effekt av binding og innslagstype på mekaniske egenskaper og komfortegenskaper i hamp–linstoffer”. Materialer 17(7), 1650. DOI 10.3390/ma17071650. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11012718/.
Utvikle en kolleksjon for dameklær? Se hvordan vi arbeider som dameklærprodusent i India.
Se B2B-lookbooks → et glimt av våre nyeste kolleksjoner. Be om hele utvalget: flere design på forespørsel.
